Den fantastiske måneden Januar!!!

Januar er vanligvis en ganske deilig måned. Alt julestresset er over og man har ingen eksamener som ligger foran seg den nærmeste tiden. Man kan velge seg en god bok som man har hatt lyst til å lese lenge, fyre i peisen og tenne noen stearinlys. Legge seg under et pledd på sofan i kledd en romslig joggedress med en kopp rykende varm te i hånden, gjerne med litt honning i (kan vanligvis skeie litt ut i disse tider..). mens man hører vinterstormen ute!! Du ser nok hele scenarioet for deg nå og kan kjenne smaken av nytelse rundt det hele..

Men akk slik ble det ikke...Hvorfor kan du spørre.. Hvem er i stand til å ødelegge en slik idyll for et vanligvis hardt arbeidene menneske som krever lite, og på en slik forferdelig måte..?

Det er vår alles gymlærer. Hvilken tid på året er det værst å gå i badedrakt? Jo det er i januar. Hvorfor? Jo fordi man har spist på seg litt ekstra fett i julen (som ei venninne av meg sa: bilring, trailerdekk, rumpesprekk...fett, fett, fett), slik at man ikke skal fryse så mye i vintermånedene som kommer. Dessuten hvor brun er det mulig å være i januar spør jeg... Hvitt småbølgete fett er bare ikke pent.. dessverre!!! Former er pent det, ihvertfall når man snakker om en timeglassfigur. Men når man har kurver som kan sammenlignes med et kardiogram så faller det ikke like heldig ut.. Mulig det hadde sett litt bedre ut his man hadde vært litt brun, men tror det er grenser for hvor brun man kan være for å jevne ut et slikt resultat!!! For å få det likeverdig mener jeg!

Så i morgen hilser jeg badesesongen velkommen og vet det er mange med meg. For å ha svømmetreningen rett etter sommerferien ville jo ha vært forferdelig dumt... ikke fordel for noen det..nei da..

Legger bare til en liten kommentar som en oppsummering av det hele!!

Inni meg lever en tynn kvinne som skriker etter å komme ut. Men som regel kan jeg få henne til å tie stille med en kjeks.

God svømmesesong til dere alle!!!

Det året det ...eller var det...

Hmm..må si jeg er en aktiv blogger. Har ikke vært her inne siden 2. oktober(06), det vil si mens jeg ennå var 33 år. I grunn en fin alder. Fylte 34 i oktober, og nå har vi rundet et nytt år, så det her året fyller jeg 35... Skal si tiden går fort på tre måneder...

For når har man egentlig blitt ett år eldre..? Er det, det året man fyller, som i mitt tilfelle nå at jeg da "er" 35 år, fordi vi har rundet et nytt år, eller er det først når man rett og slett har hatt fødselsdag..?

Dette er ikke så enkelt som mange skulle tro. Har nemlig hatt denne diskusjonen med min egen svigermor. Temaet var så enkelt som hvor gammel jeg egentlig var da jeg fødte min datter. Jeg mente bestemt selv at jeg var 23 år, av den enkle grunn at jeg hadde fylte 23 år i oktober og fikk min datter i mars. Min svigermor var svært uenig med meg i dette. Jeg ville nemlig bli 24 år til høsten det samme året, ergo var jeg 24 år når jeg fikk min datter.

For noen er dette en fillesak, men for de som har hatt eller har en svigermor vil nok bestemt si seg enig med meg her, om at en diskusjon(her begynner vi faktisk og snakke om en litt dyp uenighet..)med svigermor er ALDRI en fillesak!!!

Mitt argument i denne saken er derfor hvis man er 24 år da, som min svigermor her påstår, det året og ikke når man virkelig har fått hatt sin fødseldag... henger du med?.. så er man vel også 18 år da når man runder nytt år det året man fyller 18 år... Det tror jeg mange som er født sendt på året og som venter og venter og venter på og endelig bli 18 år., Og alle vennene har blitt det fordi de er født tidligere på året(har nemlig vært der selv siden jeg er født i oktober... long time a go..)skulle blitt svært glade for at de kunne vært 18 år helt fra nyåret, i stedet for å vente til f.eks. oktober ...

Eller hvis du har bursdag på nyttårsaften, så må det være kjipt/kjempebra (her avhenger det av hvilken aldersgruppe man snakker om...)at du allerede dagen etter er et år mer, fordi det har blitt et nytt år...

Henger dere med her,...tror i grunn ikke jeg trenger å si mer!
JEG VAR 23 ÅR NÅR JEG FIKK MIN DATTER!!!!!!!

Et poeng jeg kunne gitt min svigermor er at det hadde vært svært demokratisk og det hadde vært en større likestilling hvis man hele tiden var like gamle i hver enkelt klasse på skolen. For da hadde det nemlig vært slik, hvis alle ble ett år eldre 1. Januar mener jeg....men da blir det jo uansett meningsløst å feire bursdager ...

Og hva skulle vi gjort da, feiret navndag kanskje, hva med de som ikke har navndag da... slik som datteren min, det hadde da ikke vært rettferdig!

Kommentarer mottas med takk, spesielt hvis man er enig med meg...

Godt Nytt år!

MON

Mannlige dansere!

Jeg har alltid lurt litt på hvorfor det er så få mannlige dansere....

Hvis man tar seg en tur på dansegulvet på et utested, er det ikke mange dansere av det andre kjønn noe som er svært synd. Men de som er der utmerker seg som regel på den ene eller andre måten. Det er jo ingenting som er et lettere sjekketriks å ha i baklommen, enn å være en god mannlig danser. Se bare på John Travolta(kan av noen forveksles med Jhån fra Volda, noe som er besynderlig...) eller Patrick Swayze. Jeg hadde glatt tatt meg en svingom med en av de gutta.

Men av fare for å legge listen litt høyt, og dermed sørge for at ingen av det annet kjønn noen gang skal tørre å nærme seg på et dansegulv, så synes jeg disse guttene presenterer enn imponerende oppvisning som man sikkert kan hente noen tips i fra... og jeg må si at hadde jeg opplevd noe sånt på trening, så hadde det væert litt lettere å gå oftere!!!!
http://www.youtube.com/watch?v=v4zVFXP6dl0

Men man må aldri, og da mener jeg aldri ta den så langt ut som disse guttene. Og hvis dansenivået ditt ligger rundt dette..så vær så snill og aldri, ogh da mener jeg aldri utsette andre for dette:

http://www.snabbstart.com/film/ff3a96ae04
Men en god latter det fikk jeg meg!!! Og hvis nivået ligger over dette, så er dansegulvet åpent...

Hvis det er noen som har flere slike videoer så mottas de med takk!

Her skal formen testes...

Det var min tanke her om dagen, da min kjære mann(vet egentlig ikke om han fortjener en slik tittel etter dette, men han får beholde den under tvil og med en advarsel...) skulle ut på joggetur. Egentlig så hadde jeg ikke så lyst i det hele tatt, da jeg egentlig viste svaret på denne testen, og noen 6.sans har jeg ikke, men man trenger vel ikke være noen Lassie(som Silje sier)for å skjønne hvordan den var...

Men jeg tenkte som så at jeg kunne jo teste kneet, siden det fikk seg en omgang tidligere i sommer.. Og tungt var det til å begynne med, men når jeg hadde kommet meg over de værste bakkene følte jeg meg som en gaselle i fritt firsprang over viddene. Og for at dette skal få gitt deg et realistisk inntrykk anbefaler jeg deg i dette øyeblikk og lukke øyene og se det hele for deg. Hvis det er vanskelig så kan det kanskje være et tips og tenke på svanesjøen, ikke veldig ulikt det heller!!!

Da vi hadde jogget en stund(snakker her om en fire-fem km, hvis det skulle være noen som lurte...) skjedde det fatale, en liten, nei forresten ganske stor stein hadde gjemt seg inni mellom gresset. Så når jeg skulle ta et av mine galante sprang over dette duggfriske gresset, traff min skotupp denne store steinen. Da skjedd selvsagt, det eneste mulige(kunne skjedd hvem som helst!!). Jeg ramlet om kull, eller rettere sagt, trynet noe helt sinnsykt. Og hvis du klarte å se for deg bildet jeg beskrev i stad, så må jeg bare ødelegge hele denne visjonen. Tror vi her heller snakker om et bilde av en gris slippet løs i fjærsteinene ...Hvordan det endte. Jo som bilde viser så slo jeg meg gul og blå, og bare for å informere så blødde jeg ikke så rent lite heller. Hva min mann sa(hmm han må nok jobbe litt for å fortjene denne tittelen...etter dette)jo sympatisk som han er sa han: må du skyndte deg å jogge videre så du ikke stivner. Så da sto jeg der krokbøyd med blodet rennende, og mine blåmerker her og der, og ser med store tillitsfulle øyne på han. Og som alltid så gjør jeg som han sier. Så da la jeg i vei videre med blodet rennende, og med haltende stil.

Men om jeg kom hjem, ja visst. Og bare for å ha nevnt det så jogget jeg hele veien hjem(7 km tilsammens), og når naboen(fra Hell, men litt grei akkurat nå..) så meg så syntes hun veldig syndt på meg...i motsetning til visse andre..
Og jeg er ennå ganske blå, spesielt på armen!!!

Hva moralen er...trenger det alltid være en moral da...i så fall er det at det er synd på dem som slår seg, ihvertfall hvis dem blør i tillegg!!!!!!

Flaks eller ikke flaks!!!

Jeg har alltid vært av de som ser lyst på livet, og er av den tro at alt går så meget bedre hvis man tar det med et smil. Jeg har også hatt en viss mening om at livet til tider kan være tilfeldig, men faller mer og mer i fra denne teorien. Jeg tror rett og slett at noen mennesker har flaks, andre ikke, og noen har rett og slett uflaks. Hvor konstant disse forskjellige tilstandene vil vedvare, er dog individuelt.

Årsaken til mine tanker rundt dette nevnte tema henger sammen med at jeg er overbevist om at jeg (og de som uheldigvis bor sammen med meg i denne perioden...)er inne i en tilstand hvor uflaksen forfølger meg(oss). Som nevnt tidligere i min blogg har jeg skrevet om kneoperasjonen(som forøvrig skal skje i morgen.. og trenger dermed alle gode tanker og lykkeønskninger med på veien, spesielt hvis min teori om disse ulike tilstandene stemmer..)og naboene fra Hell(vi snakker ikke om utenfor Stjørdal her). De to tingene alene er kanskje ikke nok, men de er ikke de eneste.

Vi har til de fleste venners viten en rød Toyota Carina. Eller rettere sagt vi hadde en slik bil. 27 juni leverte vi denne bilen inn på verksted etter at den hadde stoppet utenfor diverse butikker og kjøpesentre, og min kjære pappa måtte komme gang på gang for å trekke meg(eller bilen da..) i gang. Etter at flere klokehoder hadde slått seg sammen , fant "vi"(spes. meg.. hehe)ut at det var "startern" som var ødelagt. Den koster noen tusen og er ett innhugg i vårt feriebudsjett, særlig etter husets patriark tok feil av våre lille røde og en Formel-1 bil der han kjørte på E134. Noe onkelpoliti ikke gjorde. Og dermed vanket det 7800 i bot. Noe jeg så på som flaks(den gang) siden det bare var 4 km/t fra å miste førerkortet(fortsatt like positiv på dette nivået).

Jeg trodde virkelig vi var ferdig med vår periode med uflaks, men den gang ei..snakk om å være godtroende. For alt har en topp(håper jeg da..)og den kom da tidlig på morgenen den 28 juni(som forøvrig var vår 9. bryllupsdag). Da får vi nemlig beskjed om at verkstedethvor vår bil sto, har brent opp...http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article91794.ece

Tommy hadde en teori om at vi kom til å vinne i Lotto i helgen som en motvekt, da så mye utrolig hadde skjedd med oss på det negative planet, noe vi også gjorde. Vi vant hele 55,- , snakk om motvekt. Om vår uflaks er over får vi nå vente og se, men det hører med til historien at Tommy har knust to glass til to forskjellige tidspunkt i dag. Så jeg håper at legene som skal operere meg i morgen er inne i et godt sig...

Det må også nevnes at vi har hatt fire biler tilsammens opp gjennom årene. Alle har vært rød. Den første brant opp, den andre brant garasjen til han vi kjøpt den av, og han vi solgte den til kjørte ut og total vraket den, den tredje totalvraket jeg i en ulykke og den fjerde brant nå opp. Vi kjøpte oss ny bil om fredagen(vi er rask på avtrekeren..)og bare for å ha sagt det, selv om vi overhode ikke er overtroisk..så er denne bilen svart!!!

Klem Mon!

GAL, GALERE, GALEST!!!

I motsetning til mange familier som har et sort får, er det i min familie meg som er det eneste hvite. Det skulle man ikke tro forleden dag da min søster og hennes samboer skulle komme og grille hos oss for å feire St.Hansaften.

Da det led uttover kvelden(sånn ca. 23, og det er sent i et borettslag hvis du skulle lure..) og det ble litt mørkt og kaldt på vår veranda, bestemte vi oss for å hive noen vedkubber i grillen da vi mente den var laget for å tåle slik varme, og følte det ble en student versjon av en terassevarmer. Snakk om å være klingærne!!! I hvertfall mente vår nærmeste nabo så. Og for de som har vært faste tittere av borettslaget kan jeg si at vi her snakker om Narvestad og ganger han med 100 pluss en liten dæsj Siv Jensen, så begynner det å nærme seg. Og for at du skal få et riktig bilde av hvor gærne vi var, så var det noen tynne små vedkubber/kvister i en grill hvor det var lokk som kunne lukkes igjen hvis det skulle bli ille, snakk om å være sprø og gal på St.Hansaften..

Jeg var jo klar over at det ikke er hvem som helst, som pleier å bo i et borettslag(hmm...sier det noe om oss tro...?!), men hva er det som får et voksent menneske til å tro at de har ansvar for naboen og må passe på dem, fordi de ikke vet sitt eget beste, men det gjør dem?. Det som skjedde var at våre "kjære"nabo klaget over at det ble bråtalukt på soverommene. Noe som i seg selv kan høres greit ut.

Men det som var tilfellet her var at ei burugle hang ut av vinduet og gaulet som ei hyene, tro meg IKKE et vakkert syn, til en forsamling med mennesker hvor halvparten var ukjente skikkelser, om at vi forpestet huset. Det som hører med til historien er at vi selv hadde alle vinduer åpne, men ingen lukt kom av den enkle grunn, at det var vindstille og røyken dermed ikke ble ført i den retningen.
Min søster og hennes samboer knakk sammen i latter og synes at det var utrolig morsomt at familiens hvite får ble skjelt ut som borettslagets værsting. Noe jeg selv må si gjorde at jeg følte meg rett og slett litt rampete.

For å toppe det hele, valgte mine kjære naboer dagen etter å vaske ned hele soverrommet som var vendt mot våres veranda. Og her snakker vi om ei skikkelig gammeldags vårregngjøring. Vegger og tak ble vasket, likeså dyner, overmadrasser og gardiner. For så nedoset var det blitt mente de. Jeg tenkte jeg selv måtte gå å sjekke våre soverom som var rett over verandaen, men den gang ei, det luktet sommerfrisk som aldri før etter at vinduene hadde stått på vid gap i et døgn. Jeg tenkte at kanskje mine luktesanser var blitt ødelagt etter nattens kriminelle handling og fikk min mor til å sjekke. Men akk nei, hun måtte føye seg inn i mine rekker om at noen lukt etter bråtabrann var ei å spore.

Om det er en moral og hente ut av denne historien vites ikke, og om det er jeg som er gal eller naboen kommer vel an på hvem av oss dere spør, men jeg kan dog forsikre deg om at hvis du noen gang er usikker på ting i ditt liv, eller du trenger egentlig ikke være usikker, da er det bare å flytte inn i et borettslag, så vil du få hjelp til å vite hva som er rett og galt uansett om du vil eller ikke. Og hvis du lurer på hvor det er en ledig leilighet til å kunne få slike nyttige erfaringer, kan jeg her og nå si at det straks er ledig hos oss!!!!

Hilsen
GÆRNE MON!!

Livets realiteter!

Livet er ikke enkelt, ei for ei Dronning, selv om noen skulle tro det. I dag ble min trygge verden rystet av skremmende nyheter. Tror ikke det er bra for mitt rene milde hjerte å få slike nyheter kastet på, på dette viset. Det ble bestemt at mitt lille kne skulle angripes, i hvertfall føler jeg det slik, av røffe legehender.

Normalt skulle vel dette i seg selv være noe til og med jeg ville overleve og takle. Problemet er at jeg også har ønsker og drømmer som dette nå vil gå utover. Min joggekarriere som akkurat har kommet i gang, blir knust i startgropa. Og det samme kan skje med min karriere som kroppsøvningslærer, det er ikke sikkert at min venstre fot er leget etter en slik røff behandling allerede til høsten. Selvsagt kan det være mulighet for min deltakelse hvis man har støttespillere på sin side som kan hjelpe til, men selv om man er Dronning så vil ikke en studentlønning dekke slike ansettelser. Får bare håpe at min venner vil skjønne hvilket tap dette er for Norges elevstand å gå glipp av å få ei Dronning som kroppsøvningslærer, og rekker ut en støttende hånd til en venn i nød!!

Så da har jeg 11 dager å jogge på, kortere joggekarriere har vel nesten aldri funnet sted. Men kan like tanken av å gå med krykker og ikke kunne bidra i de hverdagslige arbeidspliktene. Mulig det blir en sommer ei Dronning verdig allikevel :D