Monique`s blogg

Den fantastiske måneden Januar!!!

2007-01-14T12:00:00.000+01:00

Januar er vanligvis en ganske deilig måned. Alt julestresset er over og man har ingen eksamener som ligger foran seg den nærmeste tiden. Man kan velge seg en god bok som man har hatt lyst til å lese lenge, fyre i peisen og tenne noen stearinlys. Legge seg under et pledd på sofan i kledd en romslig joggedress med en kopp rykende varm te i hånden, gjerne med litt honning i (kan vanligvis skeie litt ut i disse tider..). mens man hører vinterstormen ute!! Du ser nok hele scenarioet for deg nå og kan kjenne smaken av nytelse rundt det hele..

Men akk slik ble det ikke...Hvorfor kan du spørre.. Hvem er i stand til å ødelegge en slik idyll for et vanligvis hardt arbeidene menneske som krever lite, og på en slik forferdelig måte..?

Det er vår alles gymlærer. Hvilken tid på året er det værst å gå i badedrakt? Jo det er i januar. Hvorfor? Jo fordi man har spist på seg litt ekstra fett i julen (som ei venninne av meg sa: bilring, trailerdekk, rumpesprekk...fett, fett, fett), slik at man ikke skal fryse så mye i vintermånedene som kommer. Dessuten hvor brun er det mulig å være i januar spør jeg... Hvitt småbølgete fett er bare ikke pent.. dessverre!!! Former er pent det, ihvertfall når man snakker om en timeglassfigur. Men når man har kurver som kan sammenlignes med et kardiogram så faller det ikke like heldig ut.. Mulig det hadde sett litt bedre ut his man hadde vært litt brun, men tror det er grenser for hvor brun man kan være for å jevne ut et slikt resultat!!! For å få det likeverdig mener jeg!

Så i morgen hilser jeg badesesongen velkommen og vet det er mange med meg. For å ha svømmetreningen rett etter sommerferien ville jo ha vært forferdelig dumt... ikke fordel for noen det..nei da..

Legger bare til en liten kommentar som en oppsummering av det hele!!

Inni meg lever en tynn kvinne som skriker etter å komme ut. Men som regel kan jeg få henne til å tie stille med en kjeks.

God svømmesesong til dere alle!!!

Det året det ...eller var det...

2007-01-03T13:12:00.000+01:00

Hmm..må si jeg er en aktiv blogger. Har ikke vært her inne siden 2. oktober(06), det vil si mens jeg ennå var 33 år. I grunn en fin alder. Fylte 34 i oktober, og nå har vi rundet et nytt år, så det her året fyller jeg 35... Skal si tiden går fort på tre måneder...

For når har man egentlig blitt ett år eldre..? Er det, det året man fyller, som i mitt tilfelle nå at jeg da "er" 35 år, fordi vi har rundet et nytt år, eller er det først når man rett og slett har hatt fødselsdag..?

Dette er ikke så enkelt som mange skulle tro. Har nemlig hatt denne diskusjonen med min egen svigermor. Temaet var så enkelt som hvor gammel jeg egentlig var da jeg fødte min datter. Jeg mente bestemt selv at jeg var 23 år, av den enkle grunn at jeg hadde fylte 23 år i oktober og fikk min datter i mars. Min svigermor var svært uenig med meg i dette. Jeg ville nemlig bli 24 år til høsten det samme året, ergo var jeg 24 år når jeg fikk min datter.

For noen er dette en fillesak, men for de som har hatt eller har en svigermor vil nok bestemt si seg enig med meg her, om at en diskusjon(her begynner vi faktisk og snakke om en litt dyp uenighet..)med svigermor er ALDRI en fillesak!!!

Mitt argument i denne saken er derfor hvis man er 24 år da, som min svigermor her påstår, det året og ikke når man virkelig har fått hatt sin fødseldag... henger du med?.. så er man vel også 18 år da når man runder nytt år det året man fyller 18 år... Det tror jeg mange som er født sendt på året og som venter og venter og venter på og endelig bli 18 år., Og alle vennene har blitt det fordi de er født tidligere på året(har nemlig vært der selv siden jeg er født i oktober... long time a go..)skulle blitt svært glade for at de kunne vært 18 år helt fra nyåret, i stedet for å vente til f.eks. oktober ...

Eller hvis du har bursdag på nyttårsaften, så må det være kjipt/kjempebra (her avhenger det av hvilken aldersgruppe man snakker om...)at du allerede dagen etter er et år mer, fordi det har blitt et nytt år...

Henger dere med her,...tror i grunn ikke jeg trenger å si mer!
JEG VAR 23 ÅR NÅR JEG FIKK MIN DATTER!!!!!!!

Et poeng jeg kunne gitt min svigermor er at det hadde vært svært demokratisk og det hadde vært en større likestilling hvis man hele tiden var like gamle i hver enkelt klasse på skolen. For da hadde det nemlig vært slik, hvis alle ble ett år eldre 1. Januar mener jeg....men da blir det jo uansett meningsløst å feire bursdager ...

Og hva skulle vi gjort da, feiret navndag kanskje, hva med de som ikke har navndag da... slik som datteren min, det hadde da ikke vært rettferdig!

Kommentarer mottas med takk, spesielt hvis man er enig med meg...

Godt Nytt år!

MON

Mannlige dansere!

2006-10-02T15:59:00.000+02:00

Jeg har alltid lurt litt på hvorfor det er så få mannlige dansere....

Hvis man tar seg en tur på dansegulvet på et utested, er det ikke mange dansere av det andre kjønn noe som er svært synd. Men de som er der utmerker seg som regel på den ene eller andre måten. Det er jo ingenting som er et lettere sjekketriks å ha i baklommen, enn å være en god mannlig danser. Se bare på John Travolta(kan av noen forveksles med Jhån fra Volda, noe som er besynderlig...) eller Patrick Swayze. Jeg hadde glatt tatt meg en svingom med en av de gutta.

Men av fare for å legge listen litt høyt, og dermed sørge for at ingen av det annet kjønn noen gang skal tørre å nærme seg på et dansegulv, så synes jeg disse guttene presenterer enn imponerende oppvisning som man sikkert kan hente noen tips i fra... og jeg må si at hadde jeg opplevd noe sånt på trening, så hadde det væert litt lettere å gå oftere!!!!
http://www.youtube.com/watch?v=v4zVFXP6dl0

Men man må aldri, og da mener jeg aldri ta den så langt ut som disse guttene. Og hvis dansenivået ditt ligger rundt dette..så vær så snill og aldri, ogh da mener jeg aldri utsette andre for dette:

http://www.snabbstart.com/film/ff3a96ae04
Men en god latter det fikk jeg meg!!! Og hvis nivået ligger over dette, så er dansegulvet åpent...

Hvis det er noen som har flere slike videoer så mottas de med takk!

Her skal formen testes...

2006-08-16T01:39:00.000+02:00

Det var min tanke her om dagen, da min kjære mann(vet egentlig ikke om han fortjener en slik tittel etter dette, men han får beholde den under tvil og med en advarsel...) skulle ut på joggetur. Egentlig så hadde jeg ikke så lyst i det hele tatt, da jeg egentlig viste svaret på denne testen, og noen 6.sans har jeg ikke, men man trenger vel ikke være noen Lassie(som Silje sier)for å skjønne hvordan den var...

Men jeg tenkte som så at jeg kunne jo teste kneet, siden det fikk seg en omgang tidligere i sommer.. Og tungt var det til å begynne med, men når jeg hadde kommet meg over de værste bakkene følte jeg meg som en gaselle i fritt firsprang over viddene. Og for at dette skal få gitt deg et realistisk inntrykk anbefaler jeg deg i dette øyeblikk og lukke øyene og se det hele for deg. Hvis det er vanskelig så kan det kanskje være et tips og tenke på svanesjøen, ikke veldig ulikt det heller!!!

Da vi hadde jogget en stund(snakker her om en fire-fem km, hvis det skulle være noen som lurte...) skjedde det fatale, en liten, nei forresten ganske stor stein hadde gjemt seg inni mellom gresset. Så når jeg skulle ta et av mine galante sprang over dette duggfriske gresset, traff min skotupp denne store steinen. Da skjedd selvsagt, det eneste mulige(kunne skjedd hvem som helst!!). Jeg ramlet om kull, eller rettere sagt, trynet noe helt sinnsykt. Og hvis du klarte å se for deg bildet jeg beskrev i stad, så må jeg bare ødelegge hele denne visjonen. Tror vi her heller snakker om et bilde av en gris slippet løs i fjærsteinene ...Hvordan det endte. Jo som bilde viser så slo jeg meg gul og blå, og bare for å informere så blødde jeg ikke så rent lite heller. Hva min mann sa(hmm han må nok jobbe litt for å fortjene denne tittelen...etter dette)jo sympatisk som han er sa han: må du skyndte deg å jogge videre så du ikke stivner. Så da sto jeg der krokbøyd med blodet rennende, og mine blåmerker her og der, og ser med store tillitsfulle øyne på han. Og som alltid så gjør jeg som han sier. Så da la jeg i vei videre med blodet rennende, og med haltende stil.

Men om jeg kom hjem, ja visst. Og bare for å ha nevnt det så jogget jeg hele veien hjem(7 km tilsammens), og når naboen(fra Hell, men litt grei akkurat nå..) så meg så syntes hun veldig syndt på meg...i motsetning til visse andre..
Og jeg er ennå ganske blå, spesielt på armen!!!

Hva moralen er...trenger det alltid være en moral da...i så fall er det at det er synd på dem som slår seg, ihvertfall hvis dem blør i tillegg!!!!!!

Flaks eller ikke flaks!!!

2006-07-02T21:10:00.000+02:00

Jeg har alltid vært av de som ser lyst på livet, og er av den tro at alt går så meget bedre hvis man tar det med et smil. Jeg har også hatt en viss mening om at livet til tider kan være tilfeldig, men faller mer og mer i fra denne teorien. Jeg tror rett og slett at noen mennesker har flaks, andre ikke, og noen har rett og slett uflaks. Hvor konstant disse forskjellige tilstandene vil vedvare, er dog individuelt.

Årsaken til mine tanker rundt dette nevnte tema henger sammen med at jeg er overbevist om at jeg (og de som uheldigvis bor sammen med meg i denne perioden...)er inne i en tilstand hvor uflaksen forfølger meg(oss). Som nevnt tidligere i min blogg har jeg skrevet om kneoperasjonen(som forøvrig skal skje i morgen.. og trenger dermed alle gode tanker og lykkeønskninger med på veien, spesielt hvis min teori om disse ulike tilstandene stemmer..)og naboene fra Hell(vi snakker ikke om utenfor Stjørdal her). De to tingene alene er kanskje ikke nok, men de er ikke de eneste.

Vi har til de fleste venners viten en rød Toyota Carina. Eller rettere sagt vi hadde en slik bil. 27 juni leverte vi denne bilen inn på verksted etter at den hadde stoppet utenfor diverse butikker og kjøpesentre, og min kjære pappa måtte komme gang på gang for å trekke meg(eller bilen da..) i gang. Etter at flere klokehoder hadde slått seg sammen , fant "vi"(spes. meg.. hehe)ut at det var "startern" som var ødelagt. Den koster noen tusen og er ett innhugg i vårt feriebudsjett, særlig etter husets patriark tok feil av våre lille røde og en Formel-1 bil der han kjørte på E134. Noe onkelpoliti ikke gjorde. Og dermed vanket det 7800 i bot. Noe jeg så på som flaks(den gang) siden det bare var 4 km/t fra å miste førerkortet(fortsatt like positiv på dette nivået).

Jeg trodde virkelig vi var ferdig med vår periode med uflaks, men den gang ei..snakk om å være godtroende. For alt har en topp(håper jeg da..)og den kom da tidlig på morgenen den 28 juni(som forøvrig var vår 9. bryllupsdag). Da får vi nemlig beskjed om at verkstedethvor vår bil sto, har brent opp...http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article91794.ece

Tommy hadde en teori om at vi kom til å vinne i Lotto i helgen som en motvekt, da så mye utrolig hadde skjedd med oss på det negative planet, noe vi også gjorde. Vi vant hele 55,- , snakk om motvekt. Om vår uflaks er over får vi nå vente og se, men det hører med til historien at Tommy har knust to glass til to forskjellige tidspunkt i dag. Så jeg håper at legene som skal operere meg i morgen er inne i et godt sig...

Det må også nevnes at vi har hatt fire biler tilsammens opp gjennom årene. Alle har vært rød. Den første brant opp, den andre brant garasjen til han vi kjøpt den av, og han vi solgte den til kjørte ut og total vraket den, den tredje totalvraket jeg i en ulykke og den fjerde brant nå opp. Vi kjøpte oss ny bil om fredagen(vi er rask på avtrekeren..)og bare for å ha sagt det, selv om vi overhode ikke er overtroisk..så er denne bilen svart!!!

Klem Mon!

GAL, GALERE, GALEST!!!

2006-06-24T23:43:00.000+02:00

I motsetning til mange familier som har et sort får, er det i min familie meg som er det eneste hvite. Det skulle man ikke tro forleden dag da min søster og hennes samboer skulle komme og grille hos oss for å feire St.Hansaften.

Da det led uttover kvelden(sånn ca. 23, og det er sent i et borettslag hvis du skulle lure..) og det ble litt mørkt og kaldt på vår veranda, bestemte vi oss for å hive noen vedkubber i grillen da vi mente den var laget for å tåle slik varme, og følte det ble en student versjon av en terassevarmer. Snakk om å være klingærne!!! I hvertfall mente vår nærmeste nabo så. Og for de som har vært faste tittere av borettslaget kan jeg si at vi her snakker om Narvestad og ganger han med 100 pluss en liten dæsj Siv Jensen, så begynner det å nærme seg. Og for at du skal få et riktig bilde av hvor gærne vi var, så var det noen tynne små vedkubber/kvister i en grill hvor det var lokk som kunne lukkes igjen hvis det skulle bli ille, snakk om å være sprø og gal på St.Hansaften..

Jeg var jo klar over at det ikke er hvem som helst, som pleier å bo i et borettslag(hmm...sier det noe om oss tro...?!), men hva er det som får et voksent menneske til å tro at de har ansvar for naboen og må passe på dem, fordi de ikke vet sitt eget beste, men det gjør dem?. Det som skjedde var at våre "kjære"nabo klaget over at det ble bråtalukt på soverommene. Noe som i seg selv kan høres greit ut.

Men det som var tilfellet her var at ei burugle hang ut av vinduet og gaulet som ei hyene, tro meg IKKE et vakkert syn, til en forsamling med mennesker hvor halvparten var ukjente skikkelser, om at vi forpestet huset. Det som hører med til historien er at vi selv hadde alle vinduer åpne, men ingen lukt kom av den enkle grunn, at det var vindstille og røyken dermed ikke ble ført i den retningen.
Min søster og hennes samboer knakk sammen i latter og synes at det var utrolig morsomt at familiens hvite får ble skjelt ut som borettslagets værsting. Noe jeg selv må si gjorde at jeg følte meg rett og slett litt rampete.

For å toppe det hele, valgte mine kjære naboer dagen etter å vaske ned hele soverrommet som var vendt mot våres veranda. Og her snakker vi om ei skikkelig gammeldags vårregngjøring. Vegger og tak ble vasket, likeså dyner, overmadrasser og gardiner. For så nedoset var det blitt mente de. Jeg tenkte jeg selv måtte gå å sjekke våre soverom som var rett over verandaen, men den gang ei, det luktet sommerfrisk som aldri før etter at vinduene hadde stått på vid gap i et døgn. Jeg tenkte at kanskje mine luktesanser var blitt ødelagt etter nattens kriminelle handling og fikk min mor til å sjekke. Men akk nei, hun måtte føye seg inn i mine rekker om at noen lukt etter bråtabrann var ei å spore.

Om det er en moral og hente ut av denne historien vites ikke, og om det er jeg som er gal eller naboen kommer vel an på hvem av oss dere spør, men jeg kan dog forsikre deg om at hvis du noen gang er usikker på ting i ditt liv, eller du trenger egentlig ikke være usikker, da er det bare å flytte inn i et borettslag, så vil du få hjelp til å vite hva som er rett og galt uansett om du vil eller ikke. Og hvis du lurer på hvor det er en ledig leilighet til å kunne få slike nyttige erfaringer, kan jeg her og nå si at det straks er ledig hos oss!!!!

Hilsen
GÆRNE MON!!

Livets realiteter!

2006-06-22T15:29:00.000+02:00

Livet er ikke enkelt, ei for ei Dronning, selv om noen skulle tro det. I dag ble min trygge verden rystet av skremmende nyheter. Tror ikke det er bra for mitt rene milde hjerte å få slike nyheter kastet på, på dette viset. Det ble bestemt at mitt lille kne skulle angripes, i hvertfall føler jeg det slik, av røffe legehender.

Normalt skulle vel dette i seg selv være noe til og med jeg ville overleve og takle. Problemet er at jeg også har ønsker og drømmer som dette nå vil gå utover. Min joggekarriere som akkurat har kommet i gang, blir knust i startgropa. Og det samme kan skje med min karriere som kroppsøvningslærer, det er ikke sikkert at min venstre fot er leget etter en slik røff behandling allerede til høsten. Selvsagt kan det være mulighet for min deltakelse hvis man har støttespillere på sin side som kan hjelpe til, men selv om man er Dronning så vil ikke en studentlønning dekke slike ansettelser. Får bare håpe at min venner vil skjønne hvilket tap dette er for Norges elevstand å gå glipp av å få ei Dronning som kroppsøvningslærer, og rekker ut en støttende hånd til en venn i nød!!

Så da har jeg 11 dager å jogge på, kortere joggekarriere har vel nesten aldri funnet sted. Men kan like tanken av å gå med krykker og ikke kunne bidra i de hverdagslige arbeidspliktene. Mulig det blir en sommer ei Dronning verdig allikevel :D

Blogging!

2006-06-21T15:34:00.000+02:00

Har nå fått streng beskjed av Trude til sette i gang med blogging igjen, og jeg gjør da alt Trude sier og befaler!!! Selv om jeg dog er ei Dronning så tar man en trønder på alvor.

Nå har ferien startet. Den kommer like brått hvert år...Men et slaraffenliv blir det ikke. Har nå tatt opp Siljepilje som lærling i min prinsesseskole, noe som medfører mye arbeid. Men da jenta er fra Spikkestad er hun såpass fin i målet at å få et prinsesseemne ut av jenta skal nok la seg gjøre. Men å få henne til å innse at fotball ikke er en interesse ei prinsesse verdig i disse VM-tider er vel heller vanskelig. Så da har jeg sagt meg villig til å bli med henne å se kamp på Goggen slik at jeg kan passe på at hun holder seg i skinnet og ikke gjør uopprettelige skader. Og skal man først gå på et utested i Drammen kan man like gjerne ankomme Goggen som vet hvordan man behandler ei Dronning. Dessuten om man skulle ha andre interesser..så er det litt og se på også..

Det andre jeg må stå på med er å trene. Har valgt kroppsøvning som fordypningsfag til neste år, noe som i seg selv er helt utrolig, da jeg vel aldri har blitt ansett som en sportyjente...noen gang ever..vil jeg tro.. Dessuten er det ikke så veldig klasse og dronningaktig over det å være svett og ha blodsmak i munn. Men skal noe først gjøres skal det gjøres ordentlig, så nå har dronninga begynt å jogge. (Har pr.dags dato jogget to turer, en gang-ingen gang, to ganger-mange ganger)og anser meg da selv som en jogger. Da jeg er klar over hvor mange som ikke vil tro på dette har jeg anskaffet meg et vitne(i form av Tommy) som geleider meg gjennom skogen, og dermed kan gjøre litt nytte ved å holde utkikk etter villdyr, som f.eks hoggorm og utfyller dermed jobben som min personlige livvakt. Og hvis noen, noen gang skulle være i tvil kan han bekrefte at vi her snakker om 6-7 km pr.joggetur.

Så det å være en Dronning i våre dager er ikke alltid like lett, men er man først født til en posisjon så må man bære sin bør med verdighet!

Ønsker alle en God sommer!
klem fra Dronning Mon!

Å engasjere seg er ikke nødvendigvis politikk....

2006-04-03T17:56:00.000+02:00

Å engasjere seg i politikk i dag er det mange som ikke orker, noe jeg tildels kan forstå, da det ofte er vanskelig og finne ut av hva de ulike partiene står for. Jeg mener at det første du må gjøre er å finne ut hvor dine egne standpunkt og meninger ligger, før du kan finne et parti som har mest mulig like synspunkter som deg selv. Du finner ikke noe parti som dekker alle interesser og behov, men det gjør du ikke med en ektemake heller... Men du må se på hva som er viktigst for deg, og velge deretter!

Men nå har KS kommet med en sak som går på tvers av alle de pedagogiske målene vi har i skolen. Og man må virkelig ikke være politisk engasjert for å gripe tak og kjempe mot dette. Vi har akkurat tatt i bruk Kunnskapsløftet. Hvis det nå skal gå slik KS ønsker, må vi bare se bort i fra hele kunnskapsløftet. Ikke mulig og gjennomføre et slik løft under de nye forholdene de legger frem forslag om. Når man er i stand til å komme med slike forslag, viser det bare hvor liten innsikt de egentlig har om hvordan en skoledag, skoleuke, skolemnd, skolehalvår og skoleår er lagt opp. De som blir lærere for å ha masse ferie går på en kjempe smell. Lærere har en kjempe stor planleggingsjobb ved siden av det å undervise. Det er mange individuelle behov som skal taes hensyn til, alt skal være nøye gjennomtenkt og alle skal ha blitt tatt hensyn til før man er i mål. Det vi driver med hver dag er å ruste opp morgendagens voksne, en jobb som ALDRI må taes for lett på. Noe det her virker som KS gjør.. Eller er de virkelig så uvitne som det her virker, om hva lærere virkelig gjør!!

Dette igjen er bare nok ett bevis på at vi må engasjere oss. Vi kan ikke tillate at skolen blir ødelagt på denne måten! Derfor bør også flere engasjere seg politisk, så de rette menneskene sitter i riktige posisjoner. Noe som ikke er tillfellet med denne godeste Hoffman, som jeg var så heldig og høre en (forsvars)tale fra i mitt første streiketog. En mindre innsikt i et læreryrke og hverdag har jeg nesten ikke sett, eller rettere sagt, hørt. At slike skal avgjøre våres framtid er for meg ubegripelig, så å la være og engasjere seg i dette er umulig, hvis du bryr deg om ditt framtidige yrke og barnas framtid!

Et litt sint innlegg, men tror ikke min blogg har vondt av noen slike iblant!!

En ellers glad og fornøyd Monix som koser seg i praksis.

Lite blogging...

2006-03-20T21:30:00.000+01:00

Det har vært forferdelig lite blogging i det siste. Moro å gå inn og lese andres blogger, men litt stress og skrive egne... Men skal gi det et forsøk. Dette halvåret begynte med en skriftlig eksamen, det i seg selv er ingen bra begynnelse og siden da har jeg følt at jeg har vært på etterskudd. Vi hadde jo to muntlige eksamener før jul, noe som tok knekken på de fleste av oss og da, å begynne med en til var ikke noe triks på motivasjonen.

Hva gjør man med det..? Jo man tar en tur til England. Tommy(min mann hvis noen skulle lure) fylte 30 år 31. januar og jeg tenkte som så, beste gaven for en fotballentusiast må jo være en tur til England og se sitt favorittlag spille kamp( pluss litt shopping i London kom ikke akkurat vondt med for meg..) Da favorittlaget er Blackburn Rovers, gikk turen etter noen dager i London til NordEngland, mer presist Ewood Park. Hvor vi så Blakburn på hjemmearena mot Manchester United. Og hva kunne ikke passe bedre enn å se dem slå Manchester U ned i støvlene, noe så grasalt. Det er en av de bedre kampene jeg har sett i mitt liv(ikke at det egentlig sier så mye da jeg ikke er fast inventar på noen som helst fotballkamp ...) men det å se en fotballkamp i England er noe for seg selv, jeg tror alle og enhver kunne blitt skikkelig revet med..

Så var det tilbake på skolen etter et deilig avbrekk. Det var ikke så deilig..Hmm mangler lissom litt motivasjon her.. Og ikke så rart heller, fagvalget i Drammen er avgjort, og fikk jeg fagene jeg ønsket. NIKS OG ATTER NEI!!! Det er så typisk. Hadde lissom planlagt alt så bra. Joa det ble gym i Drammen, men naturfag, det faget som jeg regnet som safe, kom ikke. ÅÅ! hva gjør man da..jo, man må pendle mellom flere Høgskoler.. hvis timeplanen går opp, hvis ikke må man velge et annet fag. I Drammen er det spes.ped, IKT for lærere, gym og samfunnsfag..og det er bare de to siste som er skolefag, så utvalget er ikke så stort...(om jeg høres sur ut, nei her bøyer vi oss for flertallet). Skal si jeg gleder meg til pendling!

Men nå, nye dager. Vi er i praksis igjen!! Har vært kjempe spent! Litt rart å komme tilbake og 20 barn jubler for å se deg og de andre studentene. Jeg hadde for første gang planlagt en dag fra A til Å, noe som var kjempe spennende. Utfordringen lå mye i om man klarer å planegge tiden riktig. Det ble litt "improvisering" med hva man gjorde når, Opplegget var planlagt grundig, men underveis ble "ting" flyttet på litt ettersom det falt seg mest naturlig. Lærte mye om det i forrige praksis, om hvor viktig det er å ikke låse et opplegg helt fast, men heller ha et gjennomtenkt mål i og om hva du gjør. Dette gjør at man blir mer avslappet selv og jeg har hatt en kjempe fin dag i praksis i dag. Har igjen alt opplegget alene i morgen. Kjenner at jeg er spent og at jeg gleder meg!! Er det noe jeg virkelig lærer av så er det dette!!

Fagvalg!

2006-01-25T12:33:00.000+01:00

Her sitter jeg nå hjemme, mens alle andre er på skolen og har forelesning. Hvorfor et skolelys som jeg sitter hjemme... det er noe av premien med å få barn. Det jeg vant var en våkenatt med vasking av diverse møblement, skylling av bøtter, sette på vaskemaskiner, dusjing av barn og i tillegg være blid( det er det vanskeligste...). Den som ikke har barn selv kan ikke på noen som helst måte forstå hvilken glede dette er..

I går hadde vi informasjon om de forskjellige studieretningene vi kunne velge i 3.klasse. Da jeg begynte på lærerskolen hadde jeg allerede avgjort den slags ting...men lite viste jeg dengang om at verden ikke er så lett for snille piker. Jeg skulle nemlig ha matte og naturfag, en tro realist.. men akk nei, ingen matte på HIBU. Så hva gjør man da..? Var da begynt å innstille meg på at samfunnsfag var jo også et greit fag, og kanskje matte kom i 4.klasse... like positiv

Men hva skjedde. I går på fagvalgveiledningen så jeg lyset. Jenta oppdaget gym. Og fordi som har kjent meg noen år, vil se det utrolige i en slik omstilling. Ballspill har aldri vært min favoritt, ihvertfall ikke den som foregår i en gymsal med meg som deltager.. Så hva skjedde. Veilederen forklarte oss at gym var så mye MYE mer. Han viste oss bilder av turer og alt annet man kan forbinde med gym(eller som jeg ikke forbindet med gym hvis sant skal sies), og det så utrolig moro ut. Og jeg sier da aldri nei til en tur. EVER. Skal alle andre få gjøre dette uten meg, nei aldri, det hadde vært urettferdig.

Det jeg også tenkte på er at jeg er ikke noe god i fotball og andre ballspill heller.. men da sa min gode mann, at det ikke har noe å si om jeg er god, for det er ikke jeg som skal spille. Og det er jo sant. Jeg må jo bare være god i reglene, og det er jeg veldig flink til å lære meg. Har alltid ansett spillende trenere som noen reale duster; nei, jeg er så god at jeg både må trene dem og skåre mål...dustefilosofi.

Det siste avgjørende for meg, var gymveilederens historie om en student på 150kg, som kunne velge mellom gym og heimkunnskap. Han tenkte som så; det er bedre at jeg får rørt på meg enn at jeg får spist mer. Nå veier ikke jeg 150kg men skjønner hva han mener, og er så enig så enig!!!

Så gym her kommer jeg!! Men siden jeg har oppdaget dette lyset, skal du ikke se bort i fra at det ikke blir gym heller...

Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere(eller noe sånt....)

Så glad så glad!!

2006-01-17T21:25:00.000+01:00

Nå er alle eksamener ferdig for en liten stund. Kjenner behovet for ferie melde seg, men akk hvem trenger det med slike kollegaer jeg har i mitt studium. Har nå sittet å lest Elin sitt snill pike innlegg og hatt en morsom stund. Og nærme seg de tretti kan nok være skummelt for enhver, men hvis man leser Elin sine tiårsfestestadier og tenker seg en kveld på byen, er det ikke noe problem. tretti det er noe du er et øyeblikk i ti-elleve tia, thats it!!

Ellers har vi hatt en eksamensfest, men vi ble da ikke så mange som syntes det var noe og feire, men vi som kom syns derimot det var mye. Men vi glemte da ikke at vi var studenter, neida neida. Litt undervisning og øvelse må til, og nå er vi allerede fem eksperter på isbittriks i klassen. Så med en slik utvikling er vi eksperter i det mest på en kort stund.

Hvis det er noen som har lyst til å lære andre triks må det nevnes at Silje(Mira) er veldig god på stagediving, men det må advares at det ikke er noe for svake sjeler...eller det er forresten ikke noe for svake knær heller!!

Så jeg ser fram til flere intensive kurs i helgene!!

Den beste danseren EVER!

2006-01-05T11:47:00.000+01:00

Sitter nå i skikkelig eksamens modus. Er virkelig lei av å lese. Men da har jeg heldigvis en venninne som vil glede meg i den grå og harde hverdagen. Hun sender meg masse linker som gjør at man ikke kan unngå å le. Så takk Elin, for at du gjør mine eksamenslesingdager bedre!!

Jeg følte at dette måtte jeg dele med alle som besøker min side, slik at jeg også kan spre litt glede. Det er nok litt vanskelig å gå på dansegulvet etter dette....

Anbefales på det sterkeste! http://dailydancer.com/

Koz dere med videre lesing!

Monica!

Bilder

2005-12-20T19:00:00.000+01:00

Dette er alt Silje har delt med meg av bilder...m kanskje d holder

Endelig i mål!!

2005-12-20T18:29:00.000+01:00

Tenk at vi klarte det. Dette er den tøffeste høsten jeg har hatt på lenge...og så sliten j er.. MEN NÅ ER DET JULEFERIE. Og jeg håper virkelig det er lov å kalle det for det..kom nemlig til å kalle forrige studieuke for høstferie, og slike feil gjør man da vel ikke. Fy og skam!!

Vi er i mål, og jeg føler for å skryte om min "studiegruppe". Det er en gruppe som vet å ha det moro midt opp i alt sliten. Vi har vært flinke til å dra lasset sammen, utfylt hverandre og hjelpet hverandre. Men samtidig har vi hatt vett til å ha det gøy. Vi har tatt pauser og koset vårs(j er drit god på å kose) og benyttet de fleste anledninger til å ta en ørliten fest. Tror dette tilsammens har gjort at vi alle faktisk har kommet igjennom det hele med gode karakterer. Dette gjør at vi kommer oss gjennom disse eksamensperiodene sånn som vi gjør. Vi gjør det sammen!!

Vi hadde om fredagen et julebord for å markere slutten på hele denne perioden. Det var en fest vi virkelig trengte. Man trenger lissom å få festet og snakket med dem som har vært igjennom det samme. Det var en fest med mye moro, dans og latter. Og ikke minst MYE god mat. Jeg prøver nå sånn i det stille og forhandle fram en fast avtale med Brox...haha noe j tror hun gjør gjerne. Du er snillest Brox. I denne anledningen legger jeg ut noen bilder til minne om denne kvelden for EVER.

Er skikkelig lei meg!

2005-12-12T22:19:00.000+01:00

Er nå veldig lei meg for at jeg aldri har tid til å skrive i min blogg, noe som jeg liker veldig godt. Er fortsatt i eksamens modus, m har nå lagt bak meg både basisprøve i norsk og muntlig matte. Begge tingene gikk bra. I hvertfall etter innsatsen å bedømme. Har bare norsk muntlig igjen FØR jul.

Syns j var veldig heldig å bli trekt opp først på torsdag, da er man tidlig ferdig. Er ikke ajour i dag, og er det helt sikkert ikke på torsdag heller. J var ajour på matten og det hadde ingenting å si, så det tar jeg ikke så tungt. r ganske sikker på at jeg står og da har jeg kommet til det at jeg bare ikke orker å engasjere meg mer enn akkurat det jeg må de siste dagene. Er rett og slett drittlei.

Og så må jeg jo ikke glemme og få med at det faktisk er veldig syndt på meg. I går måtte jeg på legevakten fordi jeg hadde fått blodforgiftning. Og det er farlig d. Er ganske sikker på at det er håndkremen til Silje sin skyld, så lån ALDRI håndkrem av henne. hahahaha(neida Silje, d er nok ikke d) Trodde et lite øyeblikk at j kanskje "måtte" slippe norskmuntlig, men nei da, dama tåler en trøkk. Fikk pencelin som j måtte ta allerede hos legen, og knasker nå ellers pencelin hele dagen. For de som tror at det da blir et rolig julebord fra min side tar feil, Jeg kan nemlig drikke vin, har fått legens velsignelse til d, m ikke sprit d ødelegger pencelinen. Men til de som syns synd på meg og lurer på om det går bra, så må jeg si at det gjør det, men tror det hjelper hvis alle er litt xtra snille med meg framover!!

Eksamens slit....

2005-11-11T18:51:00.000+01:00

At jeg aldri lærer...Hvert år kommer eksamenstiden like overraskende på meg..hm. Når man begynner et nytt semester tenker man at det er lenge til jul, eller lenge til sommeren. Men når semestert bare varer ca.4 mnd, og 4 uker av dem er praksis, så er det ikke lenge, ihvertfall ikke lenge nok....for meg.. Før dette semestert begynte tenkte jeg at dette blir lett..hahahah lett ja jøss bare to muntliger, en i norsk og en i matematikk, det er jo ingenting. Jeg la i går alle bøkene jeg må være igjennom før jul oppå hverandre, og jeg vet hva ingenting er, og det lignet ikke den bunken med bøker jeg hadde foran meg!! Ikke det at man ikke har lest og fulgt med på forelesninger, men det jeg lærte i fjor høst om bildebokanalyse ol. sitter lissom ikke akkurat i hodet mitt nå. Så repetering må til, og det å klare og komme igjennom den bunken med bøker nå før muntlig er en prestasjon i seg selv.

Nå har jeg akkurat avsluttet en maratonuke med matematikk. For når man snakker om over 10timer om dagen hvor man sitter og jobber intenst med matematikk må det jo kalles et maraton,og det er det nærmeste formen for trim jeg kommer denne uken. Nei å studere det er livet, da slipper man å ha et sosialt nettverk rundt seg, slipper å trene, slipper å besøke familie, ja man slipper alt annet enn det å sitte med ansiktet ned i fagbøker og datamaskinen...det føles ihvertfall litt sånn akkurat nå(er egentlig veldig glad i å være student, men akkurat nå syns jeg litt synd på meg selv..)

Det som er gulrota for meg akkurat nå er julebordet vi skal ha når muntlig er ferdig. Jeg gleder meg virkelig til en fest sammen med dem som har vært igjennom samme h...... som meg. Håper at mange tenker på samme måte og melder seg på julebordet. Men vi som kommer skal vel klare av en skikkelig fest uansett. Alle vi 7 som har meldt oss på hittil. johu....hahaha

Gode lærere!

2005-10-29T13:58:00.000+02:00

Kjenner at jeg er litt irritert over diskusjonen som går i klassen... Det fins noen som er "rystet" over at ikke alle hadde alt riktig på diktaten..hmm. Jeg er absolutt enig om at man som lærere bør ha en ganske god rettskrivning, og jeg gjør så godt jeg kan, og jeg har heldigvis ennå to år til på meg til å bli bedre. For jeg hadde nok ikke alt rett på diktaten...sukk

Spørsmålet mitt blir da, gjør dette meg til en dårlig lærer, og hva er en god lærer?
For jeg mener at det er ganske så mange andre ting som gjør deg til en god lærer. Noe av det jeg ser på som det mest sentrale er kontakten du har med barna. Det hjelper ikke å være faglig dyktig hvis du ikke mestrer det. Kontakten med barna, evnen du har til å lære bort, metodene du bruker osv. er da vel så viktig.. til tider viktigere mener jeg. Men selvsagt må man ha fagligkunnskap i faget man har valgt å undervise i.

Det jeg også syns er litt rart, er at det ikke skal være greit å ha noen få skrivefeil i diktaten, men om du er litt dårlig i matematikk, så gjør det deg ikke til en dårlig lærer/student..den skjønner jeg ikke helt. Når man er lærer på f.eks i småtrinnet har man ikke enkeltfag, de glir mer eller mindre inn i hverandre. Man må vel kunne litt om alle fag der...

Tilslutt vil jeg bare nevne at på gymnaset hadde jeg verdens beste mattelærer. Det hendte at han hadde en og annen skrivefeil, men hva gjorde det, jeg fikk ikke mindre respekt for han som lærer, for ingen kunne ha undervist bedre i matte. Nei, jeg vil heller si at jeg hadde en dyp respekt for han som underviste i det faget han var best i. Skulle han ikke ha blitt mattelærer fordi han var litt dårlig i norsk rettskrivning..?

Tror jeg har fått fram mitt poeng her, og fått ut litt agresjon. Vil bare tilføye at det er tillatt med skrivefeil i min blogg, i tilfelle noen ikke skulle tørre å kommentere av redsel for akkurat det...

God Helg!
Monique!

Doppler en Roman av Erlend Loe - bokanmeldelse

2005-10-27T09:03:00.000+02:00

Det som først tiltrakk meg og gjorde meg nysgjerrig på boken, var omslaget som hadde samme bildet som en melkekartong med en ku på, trodde jeg, men det var en elgkalv. Kalven viser seg å være sentral i hele bokens handling, og fikk navnet Bongo av Doppler etter Dopplers far som rett og slett het noe annet… etter at Doppler hadde tatt livet av Bongos mor.

Boken begynner med at en mann ved navn Doppler skal drepe en elg for å få mat etter at han har flyttet ut i et telt i skogen. Han har bestemt seg for å ta ett oppgjør med sitt tidligere liv, hvor han alltid har vært flink. Doppler misliker alt som har med ”flinkt” å gjøre. Det eneste problemet Doppler kan se med å ha flyttet ut i skogen, er hans avhengighet av en liter skummet melk hver dag. Dette gjør at Doppler prøver å gjeninnføre bytting av varer som betaling.

Boken er ført med en vittig penn, og man tar seg selv i og le høyt ved flere anledninger. Forfatteren har en snedig måte å skrive på som gjør at du får et klart bilde av personene i boken, uten at han røper mye om deres utseende. Vi får allikevel muligheten til å bli godt kjent med Doppler og menneskene rundt ham, da vi får se samfunnet og møtet med disse mennesker gjennom hans øyne.

Og tilslutt en siste refleksjon..

2005-10-18T20:51:00.000+02:00

Også den siste ”tvangsbloggrefleksjonen”, det føles i hvert fall litt sånn, at det er tvang mener jeg. Jeg syns blogg var skikkelig moro i begynnelsen, men kjenner at det blir tatt litt strupetak på hele moroa med at vi MÅ skrive en refleksjon. Det er egentlig ikke så mye energi igjen i hjerne og kropp etter en hel dag med forskjellige undervisningsopplegg, gått seg litt vil i didaktiske relasjonsmodeller og samtidig ha alle sansene på i høygir hele dagen. Når jeg kommer hjem har jeg vært helt utslått… Har jeg ikke vært asosial før så er jeg i hvert fall vært det nå. Og det er det jeg mener, når man føler seg slik, det er da man virkelig har lyst, overskudd og tanker til overs til å skrive en refleksjon. NEI sier jeg (i tilfelle noen ikke tok ironien). Og skulle man til formodning ha litt energi til overs, må den gå til å planlegge undervisning til neste dag, skrive didaktiske modeller osv. Og missforstå meg rett, ikke noe galt med praksisen, ikke så mye galt å skrive en blogg som man gjør fordi man plutselig har lyst heller, men fordi man må… det er tungt det.. Men over til min refleksjon(regner med at dere har tatt poenget nå.. !!)

Alle norsk timene som jeg har hatt har vært NOA- timer. Vet at vi har vært heldige som har hatt mulighet til å være med på det. Det er jo midt i blinken for oss studenter som har den studieretningen som vi har. Samtidig har vi vært på småtrinnet, noe som gjør at vi har lært og fått mye bruk for begynneropplæring i lesing og skriving. Jeg var fryktelig spent på å ha så små elever(mener unge, ikke lave selv om de selvsagt ikke er så høye når de er så unge..) og var spent på all denne klemmingen og holdingen av hender og alt det andre som hører med på det nivået. Men jeg må innrømme at jeg har storkoset meg, og følt at jeg aldri, og da mener jeg ALDRI har lært så mye på 4 uker. I dag tok jeg meg selv i å hoppetau, slengtau altså, med noen av jentene. Vi så hvem som klarte å hoppe flest ganger.. rett og slett glidd inn i gjengen og blitt godtatt. Oj oj, en liten digresjon, men så mye mer moro å reflektere over.. Tilbake til NOA.

NOA er en likeverdig norskundervisning som norsk som første språk. Bare en annen måte å undervise på. Dette var jeg faktisk ikke klar over. Jeg må innrømme at jeg har trodd at det var en litt ”svakere” norskundervisning. Dette gjorde min praksislærer meg klar over. Og det er vist ikke bare jeg som ikke er klar over nettopp dette. Mange foreldre har som mål og få elevene etter hvert over på norsk som første språk. Jeg syns dette er et spennende tema. Er det foreldrenes ansvar å bli klar over dette, eller er det våres og skolens ansvar å gi informasjon?

NOA timene har vært kjempe spennende. Vi har hatt mye ansvar for undervisningen og oppleggene til disse timene. Jeg har aldri tenkt på meg selv som en norsklærer, men etter og hatt disse timene, føler jeg at jeg godt kunne tenke meg noe av dette. Noe som jeg har lært som er veldig viktig er konkretisering, konkretisering, samling, samtale og konkretisering. Vi har prøvd å aktivisere elevene, fått de til å stille spørsmålene og gi svarene selv. Og jeg legger meg flatt, for noen smarte elever, for en energi. Jeg blir helt matt. Jeg må gi skryt til skolen som tilbyr elevene morsmål undervisning, NOA og i tillegg har morsmålslærere inne i noen av de andre fagene. Det er utrolig morsomt å få se hvordan dette fungerer i praksis… Det jeg føler at jeg trenger nå, er en uke til å fordøye alt det jeg har lært og opplevd.

Jeg må til sist si at jeg har vært i en fantastisk praksisgruppe, skole og hatt utrolige praksislærere!
Og se bare her, så var jammen meg bloggen i boks!! Nå ble jeg glad!

Ser fram til å komme tilbake på skolen og møte dere andre!

Monique!

Min første refleksjon om en norsktime ute i praksis.

2005-10-03T16:13:00.000+02:00

Ja, ja. Nå er det på tide å sette seg ned og reflektere litt over praksisen min. Tiden går så utrolig fort når man er i praksis, så det er lett for at ting går i glemmeboken.

Jeg har valgt å reflektere over to NOA(norsk som andre språk)timer som jeg hadde. Jeg hadde det samme opplegget i to forskjellige grupper, og hadde en dobbel time til disposisjon i hver gruppe. Dette gjorde det lettere for meg å kunne sammenligne og reflektere over hva som gikk bra, hva jeg kunne gjort annerledes og om elevenes ståsted i mellomspråket hadde noe å si i forhold til hvordan timene gikk? Den største utfordringen lå i; hva forstår elevene(hva får de med seg) av det jeg sier, hvor langt er de kommet i mellomspråket, hvilke metoder skal jeg benytte?

Hovedmålet for timen var å lære elevene om navnet og fonemet til bokstaven M. Delmålet var at vi skulle ha det litt moro. Utfordringen lå i hvordan jeg skulle gjøre undervisningen interessant og utfordrende for hver enkelt elev. Hvilket nivå de forskjellige elevene var på i mellomspråket spriket en del fra den første gruppa til den andre. Jeg valgte å dele timen opp i flere momenter:
1. Jeg startet timen med en samling hvor vi alle satt i ring og gjennomgikk navnet og fonemet på bokstaven. Skrev den store og lille bokstaven på tavla. Dette gjorde jeg for å være sikker på at jeg hadde alle med meg og at alle elevene skulle være sikre på hvilken bokstav vi holdt på med, og hvordan den så ut.
2. Jeg delte elevene inn i par og ba dem om å forme bokstaven med kroppene sine. Dette for at de skulle bli bevisst på bokstavens fasong, men også at de skulle få utfordringer innen motorikk og samarbeid. De kunne velge om de ville lage den store eller den lille M.
3. Etter dette fikk alle elevene utdelt hvert sitt ord muntlig, som begynte med fonemet M, dette ordet skulle de mime for de andre. Målet med dette var at elevene skulle få et bevisst forhold til ordets betydning, og vite hva det ville si at et ord begynner med fonemet M(ellers ville det ha blitt vanskelig å gjette, lettere når de kjenner den første bokstaven). Jeg skrev etterpå opp alle ordene som de hadde mimet på tavlen, og spurte hvor m`en var plassert i ordet. Dette gjorde jeg for å gjøre de mer bevisst i begreper som; foran, bak osv.
4. Neste oppgave var å forme en stor M og en liten m med modelleire. Dette er et verktøy som elevene er kjent med og liker å leke med. Målet var å gjøre de beviste på forskjellene på den store og lille bokstaven, samtidig som de skulle ha det morsomt.
5. Delte de opp i faste grupper(grupper de bruker til vanlig). Ga hver gruppe et A3-ark hvor jeg hadde skrevet en stor og liten M. Jeg ga elevene blader og aviser hvor de fikk klippe ut ord som begynner på M. Målet var å la elevene bli kjent med ord som begynner med den bokstaven.
6. Vi hang arkene opp i klasserommet. Dette gjorde vi fordi elevene skulle ha mulighet til å se ordene og øve på å lese de hver gang de så på arkene.

Ja, hvordan gikk så disse timene…
En av forskjellene som jeg merket fort, var at den ene gruppa var større en den andre. Dette gjorde at det var mer støy under de forskjellige aktivitetene. Men trenger det å være negativt? Jeg syns egentlig ikke det. Oppgavene krevde ikke at barna skulle være stille. De fleste oppgavene skulle løses i felleskap med andre. Jeg tror heller man må se på hvilken type støy det var. Var det uro som kom p.g.a. oppgavene eller gjaldt det ukonsentrasjon og andre ting. Etter min vurdering var det p.g.a. oppgavene og viste egentlige bare at elevene var engasjert. Men jeg tror allikevel at det kan bli sjenerende støy hvis gruppene blir for store.
Når elevene skulle lage bokstaven med kroppene sine så jeg en klar forskjell på de to NOA gruppene. I den første valgte to og to par å gå sammen og lagde bokstaven i felleskap. Når en gruppe hadde klart det ”hermet” de andre gruppene. Den andre dagen hadde parene utrolig mange forskjellige, kreative forslag. Disse elevene har også kommet lengre i utviklingen av sitt mellomspråk. Jeg er usikker på om dette har en sammenheng.
Mimingen var det jeg var mest spent på. Vet de hva det er, eller skjønner de hva jeg prøver å forklare…? Jeg valgte å forklare med mest mulige enkle ord. Jeg følte det viktigste var å konkretisere det for dem, slik at jeg lettere kunne fange opp de som ikke forsto hva jeg mente. Jeg viste dem noen eksempler på hvordan de kunne mime ord på M(godt de er små, hadde ikke gjort det på ungdomsskolen…). Dette mestret de utrolig bra, selv om de noen ganger ble litt ivrig og gjettet på ord som begynte med andre bokstaver, men de hadde så absolutt skjønt oppgaven. Det som var overraskende var at det var ingen forskjell på de to forskjellige NOA gruppene. Selv om det mellomspråklige nivået var forskjellig, klarte begge gruppene å løse oppgavene like bra. Den ene NOA gruppa var mer sjenert, men det hang kanskje mer sammen med at de var flere på gruppa.
Forming med modelleire gikk veldig greit. Dette er elevene vant til å holde på med når de har fri lek. Noen hadde litt problemer og laget den store og lille M nesten helt lik. Dette gjorde at noen elever var før ferdig enn andre. Noen la mer flid inn i oppgaven også, derfor tok det litt lengre tid med enkelte. Utfordringen lå da i å hindre disse å bråke og lage støy for de andre.
De elevene som ble tidligere ferdig satt som oftest på samme gruppe. Jeg valgte derfor å gi instrukser til den siste oppgaven gruppevis. Denne oppgaven var det som overrasket meg mest, og flere av elevene hadde litt vanskeligheter med å løse den. Selv om vi hadde tatt for oss bokstaven M og ord som begynner på M, viste det seg at noen elever hadde vanskeligheter med å klippe ut bare ordet som begynte på M. Noen begynte med å klippe ut bare bokstaven M og andre delte ord som eks. sommer og klippet ut slutten av ordet så det ble mmer, mens andre klippet ut setninger som begynte på M. Litt kaos kan man si. Hva er problemet, hvorfor skjer dette..? Har elevene ikke forstått hva oppgaven gikk ut på, eller vet de rett og slett ikke forskjellen på en bokstav, ett ord eller en setning? Jeg visste at de hadde hatt om dette tidligere. Men måtte nå raskt finne en måte å løse dette på. Det finnes sikkert mange muligheter, men jeg valgte å hente meg en fargeblyant å gå til en og en gruppe, finne et ord på M, sette en ring rundt ordet og forklare at det er et ord på M, og at det er det ordet på M, og bare ordet som jeg ville at de skulle klippe ut, og at de skulle finne flere ord som begynte med denne bokstaven. Dette var nok noe jeg skulle ha gjort med engang for elevene. Dette var et problem som viste seg å gå igjen i begge NOA gruppene. At jeg ikke lærte fra den ene dagen til den andre og virkelig klarte å gjøre samme bommerten i begge gruppene, henger nok sammen med at jeg gikk ut fra at den andre NOA gruppa var kommet lengre i mellomspråket sitt, og derfor forsto meg bedre(kan gjøre feil jeg og..)Hva lærte jeg av dette?: Jo, når det er elever som har ett annet morsmål kan det lett oppstå misforståelser, konkretiser ALT som er mulig å konkretisere. Dette blir min nye tommelfingerregel. Føler allikevel at det var to timer som gikk relativt greit. Jeg lærte mye, og jeg håper at elevene også gjorde det. Samtidig vet jeg at vi hadde det moro og det var også et lite mål i seg selv.
Ser fram til flere timer i praksis etter høstferien(mener studieuka, har masse lekser). Benytter muligheten til å ønske alle som gidder å gå inn på min blogg en god studieuke og en fortsatt fin praksis!!

Monique!

Praksis..

2005-09-21T21:24:00.000+02:00

Er nå endelig ute i praksis igjen.Forrige periode var jeg veldig sliten etter lange dager og masse oppgaver ved siden av praksisen. Da syntes jeg at det var godt å komme tilbake på skolebenken igjen. Nå har jeg en omvendt følelse..etter mye lesing,og masse teori, er det godt å komme ut i "felten" igjen, og bli minnet på hvorfor man hadde lyst til å bli lærer!!

Praksisen er skummeltmorsom. Kanskje ett litt rart ord, men det føles litt sånn..Forrige gang hadde jeg eldre elever, som også var og reagerte på en måte som jeg er mer vant til. Denne gangen er elevene yngre, viltrere og hører ikke akkurat på meg slik jeg er vant til fra før. Har opplevd og måtte bli litt sint( ikke noe jeg egentlig liker..)men da hører de. Har da bare fått beskjed om fra veiledere om at slik er det. Føler at de blir litt fort sinte på hverandre også(elevene altså, ikke veilederne, de er ikke sinte..bare blide), men det går fort over også. Som Elin sier i sin blogg så ser jeg fram til konfliktsløsningkurs...
Samtidig er det jo artig at elevene synes det er stas og sitte på fanget, og at man får gaver å tegninger av dem!!

Synes at det er et kjempe tiltak av praksisskolen at de arrangerer kurs for oss. Tror at vi har mye å hente og lære. Jeg ser spent fram til flere dager i praksis, også kan man denne gangen bruke tiden til praksisen og ikke alle praksisoppgavene, da det er litt mer moderatemengder denne gangen!!

Sliten....

2005-09-19T21:19:00.000+02:00

Har nå bare mått innrømme det for meg selv, ja Monique nå begynner du å bli gammel. Kalenderen skriver mandag og kroppen er fortsatt utslitt etter lørdag. Men jeg må si at en slik fest på Toppenhaug sier vi ikke nei til. Må bare neie å bukke for Pi som arrangerte fest for oss, når vi ble så sviktet at turen til sameleieren ble avlyst. Kjempe fest Pi!! Skal si du stoler på oss, når du selv tar kvelden og vi styrer videre... Rydde gjorde vi jo heller ikke, men som Steff sier, vi kan jo ikke ta jobben fra de polske damene heller.

Er ellers for sliten til å skrive mer...men må bare legge inn en kommentar som Silje og Elin fikk i praksis i dag: "er ikke dere for små til å være voksne..?" HAHAHAHAHAHA

Forelesning om det muntlige språket!!

2005-09-06T19:14:00.000+02:00

Vi har i dag hatt forelesning om det muntlige språket. Man har vel egentlig aldri tenkt over at det er noe man har lært på samme måte som skriftspråket. At man faktisk lærte det før man lærte skriftspråket, gjør det primært. At nye ord i språket først læres og brukes muntlig før det evt. etter en stund blir en del av skriftspråket har jeg heller aldri tenkt over...

Det muntlige språket bruker man naturlig i sosiale sammenhenger, eller for å kommunisere, eller informere. Du bruker det som en del av din identitet og måten du bruker det på sier ganske mye om deg. Hvor du kommer fra ol. Faktisk vil jeg påstå at det sier en del om hvor mye du leser bøker og andre ting også, da ordforådet ditt som regel blir mye større, etter hvor mye leser. Det er et språk som du benytter impulsivt, og ikke formulerer innholdet på før du har uttrykket deg.

Har vi regler når det gjelder det muntlige språket? Det er heldigvis ikke like mange grammatiske regler å forholde seg til, men jeg vil jo si at det er noen, selv om det nok er fler i andre språk. I engelsk kan du f.eks ta sammentrekninger både i det muntlige språket og det skriftlige(eks. can`t). På norsk er slik sammentrekninger bare lov i det muntlige språket(eks. kan`kke). Men jeg vil allikevel si at vi har enkelte regler som vi automatisk bruker. Jeg vil påstå at vi benytter oss av et forfelt og har det infitte verbalet på plass nummer to i setningen allikevel. Det er jo det som ofte gjør det "rart" for oss når folk fra andre land skal prate muntlig norsk. Vi hører på den muntlige delen at ordplasseringen ikke blir riktig ...

Det er noen ganger det skriftlige språket er tilnærmet likt det muntlige. Da benyttes ofte dialekter ol. Slik tilfeller er på SMS, MSN, Chat osv. Men hva med blogg, benytter vi da et muntlig språk? Jeg tror vi gjør det. Kanskje ikke i slike forkortete versjoner som på SMS ol, men allikevel et uformelt og lite høytidlig språk. Men vi er allikevel litt nøye med hva vi skriver siden det ligger "åpent" på nett og andre kan gå inn å lese det. Men om det er skrivefeil eller ufullstendige setninger så henger vi oss ikke opp i det... Så hva er bloggen? muntlig eller skriftlig språk? eller ligger det litt midt i mellom...

Det har ihvertfall vært spennende å hatt forelesning om det muntlige språket, da man skjelden tenker så mye over det grammatiske innholdet i det, og da også blir lite bevisst over hvordan man bruker det!

Matematikk!

2005-08-28T18:36:00.000+02:00

Endelig har vi begynt med det faget jeg har ventet på...tenkte jeg før første mattetime. Men mattetimen var ikke som man var vant med fra grunnskolen og vidregående. Nå skal vi lære å forstå hva vi gjør, og betydningen av det. Det som er vanskligste med det, er at det du har lært og har kunnet lenge, er noe som "er der". Det er kunnskap og ferdigheter du har, men som du ikke husker hvordan du tilegnet deg dem.men, men... skal vi bli gode matematikk lærerere så er det jo kjekt å lære barna hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvorfor det er slik...ikke sant..!!

Før sommerferien hadde vi jo et to ukers mattekurs...(ingen kommentar). Der fikk vi beskjed om at alt skulle forstås, at det ikke var noe som skulle pugges. Skal si jeg ble lettet nå med de nye mattelærerne vi har i år,når de sier at det er en viss grunnkunnskap(eller skal vi si faktakunnskap for å være korrekte) som må pugges. For hvordan kan man ellers vite at symbolet 3, står for tallet tre, som er symbolet for antallet av en gitt mengde.....

Har nå sittet å regnet og reflektert litt matematikk i dag. Og det er litt å skal lære bort når du sitter å tenker på den kunnskapen du har, og hvordan du skal klare å lære et barn hvorfor ting gjøres sånn og sånn. Skal du ha mulighet for å lære bort noe så må du forstå hva du gjør og ikke minst hvorfor(det er det som er det vanskligste...), og det er det vi skal videre formidle til våre elever for at de skal få en forståelse for matematikkensverden. Om jeg er skremt og frustrert....nei, nei... ikke i det hele tatt...

Jeg ser egentlig fram til å ha dette året med matematikk, med lærere som har tenkt ut det jeg burde ha tenkt ut, og som stiller slike spørsmål som gjør at jeg tenker det ut, tenker jeg!!!!

Og, Trud, hvem har du tenkt skal gruble med meg nå, der du sitter i trønderland! har du tenkt på det kansj,sjø.!!!!

Musikk

2005-08-23T23:01:00.000+02:00

Har fått tilsendt en nett side med fantastisk musikk, så for alle musikkelskere er det bare å besøke denne siden. ps. ikke for svake sjeler

http://www6.nrk.no/magasin/upunkt/lydverket/rudberg/rudberg.mp3

Ferien er slutt!!

2005-08-23T21:47:00.000+02:00

Da er ferien definitivt over. Jeg må innrømme for meg selv at det faktisk var litt godt. Det er deilig og få kommet i gang igjen og se at målene framover beveger seg igjen etter en slapp sommer. Vi startet opp med ped-forelesninger med Knutern. Det har vært bra forelesninger med mye dialog.

Det er bare så mye bedre å ha ped nå enn for ett år siden. Da man startet opp i fjor høst og bare fikk kapittel på kapittel å lese, og man bare følte man hang lengre bak på med peden for hvergang. Og følte bare man forsto mindre og mindre. Tror rett og slett "stoffet" må modnes litt i hodet før man forstår hva man leser. Når jeg har startet opp nå har det bare vært kjempe spennende, oxo fordi vi har hatt mye om temaet før selvsagt, men oxo fordi vi alle kan og føler oss sikrere på det nå. Det skaper enn større dialog i timene, noe som gjør at vi ikke bare lærer fra foreleseren, men at vi kan dra nytte av hverandres erfaringer, og oxo skape disskusjon rundt temaer.

I dag hadde vi mye om segregering, integrering og inkludering. Segregering er vi alle heldigvis ferdig med. Vi tror og håper at vi er ferdig med integrering oxo, og da står vi tilbake med inkludering. Men allikevel gjør vi det? hvor går grensene? Hvis man skal ha tilrettelagt undervisning for alle elever, slik at vi møter de på deres eget nivå, og skal gi dem den undervisningen(eller hjelpen) de trenger og har krav på, er det lett for å dele elevene inn i grupperinger etter det nivået de er på, ihvertfall i større klasser. Men som Knutern sa i dag er det ikke lov å bruke faste gruppeinndelinger etter nivåene på elevene. For da å få gitt elevene mest mulig tilrettelagt undervisning brukes individuelle ukeplaner en god del. ( Andre gode tips mottas med takk).

Alle elever har behov for mål de skal strekke seg etter for at det skal kunne skje en læring(Vygotsky). Men elevene må oxo ha mulighet for å nå målene. Den er jo grei. Men jeg vil påstå at alle oxo har behov for å ikke bare føle mestring, men oxo en form for annerkjennelse innen noe, slik at man kan ha mulighet for å føle at man hevder seg. vil alle kunne føle at de hevder seg i en skole hvor vi innkluderer alle?

Vi disskuterte i dag om hvilke minner enn selv sitter med fra skolen. Jeg husker at jeg følte en viss missunnelse med de elevene som fikk gå ut for å lese eller å regne på egne grupper. De fikk gjøre noe som var spessielt og som en selv aldri fikk oppleve. Ikke ble det noe erting heller. Trenger slikt bare å være negativt? Jeg vet selv hvis jeg er dårlig i en ting( noe jeg egentlig ikke er, men en tenkt situasjon da..) som for eks. lesing. tror jeg hadde syntes at det hadde vært lettere å få lese sammen med noen få på mitt nivå, enn å måtte lese for en full klasse som var på et helt annet nivå... Trenger slike inndelinger alltid å være negative?

Jeg tror innkludering og tilrettelegging er bra, hvis man alltid setter elevens behov i sentrum, og prøver å se hva som er til det beste for den enkelte eleven!!!!

Tror sengen nå kaller....andre syns punkter og kommentarer er spennende å få, ellers må en sliten UNG kropp legge seg å få skjønnhetssøvnen sin slik at man orker matte og pub- til pub runde i morra :D

2005-08-19T20:12:00.000+02:00

Skal nå prøve en gang til å legge inn et bilde, hvis det ikke går nå så gidder jeg ikke mer din dumme blogg!

Å bare se hva jeg kan!!!!
Fant et fint bilde av Heidi og Elin, som jeg herved har valgt å gi den ære, med å være de første som er avfotografert på den her siden!

I did it!

2005-08-19T10:21:00.000+02:00

Har endelig fått til å lage en blogg....tror jeg.... Ikke så enkelt som man tror!!! Dette blir spennende. Her skal jeg dele erfaringer og refleksjoner med mine medstudenter og omverden, og regner med at det blir en hyppig besøkt side, annet er ikke å vente! For dere andre som sliter med å få dette til, fortvil ikke, alt ligger ikke for alle. Dere får heller bruke tid på å kose dere med min!!